Hvordan AI-agenter endret driften av Atelie

Utgangspunktet

Atelie startet i 2016, med et mål om å gjøre kunst mer tilgjengelig og korte ned avstanden mellom kunstnerne og kunstinteresserte. Plattformen gikk live i 2018, og vi ble etter hvert flere flinke ansatte.

Men et sterkt team koster også penger, og i en tidligfase-bedrift som bygger et skalerbart selskap med internasjonale ambisjoner, er investorkapital noe som må hentes i flere runder. For en oppstartsbedrift går ting sjelden som planlagt. Prosesser drar ut i tid, utviklingskostnadene er høye og pengene begynner å ta slutt. Veksten og utviklingen stagnerer eller stopper opp. Et ganske vanlig scenario for de fleste som bygger tech-selskaper.

Men alt dette har nå endret seg fundamentalt.

Fra ChatGPT til vibecoding

Jeg hadde brukt ChatGPT i et par år til å skrive søknader og jobbe med innhold. Nyttig, men avgrenset. Så dukket begrepet vibecoding opp.

Vibecoding er å bygge programvare ved å beskrive hva du vil ha i vanlig språk, og la modellen skrive koden. Uttrykket ble satt av Andrej Karpathy tidlig i 2025, og traff en nerve fordi det beskrev noe som faktisk hadde blitt mulig.

Jeg fikk være med som betatester hos det norske selskapet Databutton, nå Riff, der man plutselig kunne bygge apper og nettsider ved å kun skrive hva man ønsket. Det var en helt utrolig opplevelse. Deretter havnet jeg på Simon Souyris Strumses vibecoding-events på Mesh, og vi begynte å bygge ting sammen på fritiden, som senere førte til oppstarten av Vibelabs i 2025.

Fra personlige nettsider og app-ideer beveget jeg meg over til Atelies mer komplekse kodebase, etter hvert som AI-modellene utviklet seg. Den er bygget av erfarne utviklere over mange år, med Stripe-integrasjoner, webhooks og betalingsflyter som ikke tåler slurv. Den hadde ikke blitt rørt på lenge, rett og slett fordi utviklingskostnadene var for høye. Modellene fra Anthropic og OpenAI var plutselig blitt såpass gode at jeg følte meg trygg på å vedlikeholde og videreutvikle plattformen selv.

Fra enkelt vedlikehold til autonome prosesser

Det begynte med små ting som bugfixing og designoppdateringer, og gikk over til mer avanserte oppdateringer og vedlikehold av eksisterende backendløsninger. Etter hvert begynte jeg også å utvikle helt nye funksjoner, som å kunne lagre kunst i egne lister og visning av kunst i rom, og så mer komplekse løsninger som Atelie Studio som nylig ble lansert.

Atelie Studio er ikke én funksjon, det er et helhetlig verktøy for kunstnere til å administrere kunstnerskapet sitt, med blant annet arkivløsning, CRM, digital formidling, fakturaløsning og dashboard med statistikk.

Å bygge noe slikt handler mindre om kode enn om å ha en prosess som holder.

Jeg har jobbet tett med utviklere siden 2012. Først som tjenestedesigner i Itera og EGGS Design, med prosjekter for blant andre Circle K, Santander, KLP og MUNCH. I Atelie har jeg sittet ved siden av mange dyktige utviklere gjennom hele reisen. Jeg har aldri vært utvikleren i rommet, men jeg har lært meg mye om prosesser, sikkerhet, databaser, ord og uttrykk.

Det siste året har det dukket opp mange nye ord og uttrykk. Vibecoding har fått følge av agentic engineering, context engineering, harness engineering, loop engineering og graph engineering — hva loops og graphs faktisk er, har vi skrevet om i Fra vibecoding til loops til graphs. Fellesnevneren: i stedet for å sitte midt i hver runde, setter man opp oppgaver med betingelser for når agentene er ferdige, og lar dem jobbe til betingelsene er oppfylt.

Slike oppsett krever mange integrasjoner og tilganger, og klare grenser. Hva agenten kan endre på egen hånd, hva som alltid krever godkjenning, hva som aldri skal røres uten review. Rammeverket rundt agentene er det som kalles en harness.

Det er også flere ting jeg ikke lar agentene gjøre. De tar ikke viktige produktbeslutninger på egen hånd. De tar heller ikke ansvaret om noe går galt i produksjon.

Markedsføring og innhold

Atelie kommuniserer på seks kanaler: e-post, nyhetsbrev, Instagram, LinkedIn, B2B-salg og presse, noe som før krevde en fulltidsstilling og vel så det.

Løsningen har vært å bygge et «Content OS», en kunnskapsbase i git som inneholder alt en agent trenger for å være en god sparringspartner og komme med så relevant output som mulig. Tone of voice, historikk, oppdatert info om prosjekter fra e-poster, og ferske nøkkeltall, alt samlet på ett sted.

Poenget er ikke at AI skriver innholdet, men at jeg slipper å forklare konteksten på nytt hver gang. Jeg skriver raske skisser og får utkast tilbake i riktig stemme og med riktig informasjon. Den samme kunnskapsbasen driver søknadsskriving, investoroppdateringer og B2B-tilbud.

Det som har endret seg er ikke at arbeidet forsvant. Det er at avstanden mellom en idé og noe som er live har krympet fra måneder til dager, og at jeg kan holde alle deler av selskapet i gang samtidig i stedet for å velge to av seks.

Hvor jeg ville begynt

Start med et hobbyprosjekt. Noe du har lyst til å lage, der ingenting står på spill om det blir feil. Bygg, se hva som skjer, og lær underveis.

Bruk tiden på å lære deg å bygge god kontekst. Det er den ferdigheten som betyr mest, og den som skiller et resultat du kan bruke fra et du må gjøre om.

Still åpne spørsmål, og ikke la deg begrense av hva du tror er mulig. Spør Claude om alt du lurer på, også det du tror er for opplagt eller for stort. Det er sånn du finner ut hvor grensene faktisk går.

Og når du går fra hobbyprosjekt til noe som betyr noe, er det prosessen rundt som avgjør om det holder.

I Vibelabs holder vi kurs i akkurat dette: Claude Code, agentoppsett og hvordan du bygger konteksten og gjennomgangen som gjør at du tør å bruke agenter på ekte systemer. Over 2 000 personer fra mer enn 200 bedrifter har vært på kurs hos oss. Om det virker interessant, ta en titt på hva vi gjør.

Christian von Hanno er grunnlegger og daglig leder i Atelie, og medgrunnlegger i Vibelabs.