Fra vibecoding til loops til graphs

Den 7. juni skrev Peter Steinberger at du ikke burde prompte kodeagenter lenger. Den 18. juli spurte han om vi hadde gått videre til graphs. Imellom rakk vi å holde et foredrag om loops.

Denne teksten forklarer alle tre stegene, og hvor du selv bør stå. Det korte svaret er at du ikke har gått glipp av noe: loopen er fortsatt enheten, og har du ikke bygget én, er det der du begynner.

Fra vibecoding til loops

Vibecoding er at du beskriver hva du vil bygge, og en AI som Claude Code skriver koden mens du ser på. Sånn bruker de fleste verktøyet fortsatt, og det fungerer godt.

Blant dem som bruker det mest, har mønsteret begynt å endre seg.

Peter Steinberger, som står bak OpenClaw, skrev det sånn på X 7. juni 2026:

Boris Cherny, som skapte Claude Code hos Anthropic, sa det enda mer konkret i en samtale med Acquired samme måned:

To personer som kjenner verktøyene bedre enn nesten noen andre, sier altså det samme: jobben har flyttet seg fra å skrive prompter til å designe prosessene som skriver promptene.

Hva en loop faktisk er

En loop er ikke en ny app eller et nytt verktøy. Det er en måte å sette sammen dem du allerede har. Fem steg som gjentar seg:

1. 01Research. Agenten henter konteksten og kildene den trenger.
2. 02Bygg. Den gjør selve arbeidet.
3. 03Review. Den går gjennom sitt eget resultat.
4. 04Verifiser. Den tester, finner feil, retter dem, tester på nytt, til det er i orden.
5. 05Lever. Den sender fra seg det ferdige.

Så begynner den forfra. Du peker den i en retning én gang. Den kjører, blir bedre for hver runde, og sier fra bare når den treffer noe den ikke kan avgjøre alene.

Det vanskelige er ikke selve loopen. Det er å bestemme når den skal stoppe: hva som teller som ferdig, hvor mye den får bruke på veien, og hva som skal til for at et menneske må inn. Uten en stoppregel kjører den hele natten og produserer søppel.

To eksempler, ett teknisk og ett ikke

For utviklere. En loop som våkner når det kommer inn en pull request. Den går gjennom endringene, kjører testene, og slår sammen koden når alt er grønt og trygt. Bare de risikable endringene når frem til et menneske.

For alle andre. En loop som driver et nyhetsbrev. Hver morgen feier den gjennom kildene sine og skriver et utkast. En egen redaktør-agent leser det mot tonen dere har satt. Så planlegger og sender loopen selv, og blir skarpere i utvalget for hver utgave. Du leser ikke hvert utkast. Du hører fra den når noe faktisk er galt.

Ingen prompter dem for hvert steg. Ingen sitter og passer på.

Hvorfor dette angår deg, ikke bare utviklerne

Det siste halvåret har vært krevende for utviklere som jobber med AI. Det holder ikke lenger å skrive koden, eller å be en agent skrive den. Nå må du be agenter både skrive og gå gjennom koden, og styre flere av dem samtidig. Den som ikke gjør det, henger synlig etter.

Dette er ikke et utviklerproblem alene. Anthropics egen Economic Index viser at 49 % av yrker allerede får minst en fjerdedel av oppgavene sine gjort med Claude. Utviklerne var bare først.

Men konklusjonen er ikke at alle nå skal bygge sin egen app. Bygging var aldri hele poenget. Det var bare det verktøyene ble gode på først. Det som faktisk har endret seg for dem som ligger lengst fremme, er at arbeidet deres nå handler om å designe prosesser andre kjører, ikke å utføre oppgavene selv.

Hvor dette går videre: graphs

18. juli 2026 stilte Steinberger et nytt spørsmål på X: er vi fortsatt på loops, eller har vi gått over til graphs? Innlegget fikk 575 000 visninger i løpet av timer.

En graph er flere loops koblet sammen, der den ene ser den andre i kortene. Én loop optimaliserer, en annen holder øye med at den ikke optimaliserer feil ting. En tredje går langsommere og sjekker at målene fortsatt stemmer med virkeligheten.

Det er verdt å vite hvor dette bærer. Men det er også verdt å si tydelig: en graph erstatter ikke loops, den kobler dem sammen. En kritisk gjennomgang av begrepet konkluderer med at «graph engineering» foreløpig er et nytt navn på å sette sammen agenter som tilstandsfulle arbeidsflyter, ikke en ny teknologi eller en etablert metode.

Loopen er fortsatt enheten. Graphen er det du gjør når du har flere av dem.

Hvordan komme i gang

Ikke prøv å lære alt på én gang. Start med ett spørsmål: hva er den første loopen du kunne designet?

Velg noe lite. Én utløser, én jobb, én beskjed til deg når den trenger et menneske. Har du ikke bygget én ennå, er det der du begynner, ikke i graphene.

De fleste som jobber sånn i dag bruker Claude Code som motoren. Samme verktøy som gjorde vibecoding mulig, satt til å kjøre en fast prosess i stedet for å svare på én prompt av gangen. Prinsippet er det samme som med vibecoding: du trenger ikke forstå alt maskineriet. Du må vite hva du vil ha ut, og kunne beskrive prosessen tydelig nok til at agenten treffer.

Vil du se hvordan dette ser ut i praksis, i et ekte selskap med ekte kunder? Les Hvordan AI-agenter endret driften av Atelie — Christians førstepersonsberetning om å drifte en plattform med over 1 000 kunstnere på agent-team.

Ferskvare. Denne teksten beskriver et felt som flyttet seg to ganger på seks uker: loops i juni, graphs i juli. Sett en gjennomgang før den blir tre måneder gammel.

Grunnlag. Bygget på foredraget «The future is loops» (Vibelabs, sommerfest 25. juni 2026). Rammen er justert siden decket: der het det at fremtiden er loops, her at loopen er enheten og graphen er neste lag. Det er ikke en korreksjon av foredraget, men av kalenderen.